En solfylt morgen, med en himmel av dyp blå som en utsøkt maleri, åpnet den vestlige guddommen Alze vinduet og følte en frisk bris som strøk over kinnet hans. I dag er en spesiell dag, han har avtalt med familien å ta en tur i en fargerik ballong og nyte denne bekymringsløse familietiden. Hver krok i hjemmet er fylt med latter, som gir en følelse av dyp varme og kjærlighet.
Alze går inn i stuen og ser at hans kjæreste, Marianne, travelt forbereder piknikmat. Det lange håret hennes danser i vinden, og øynene hennes glitrer av forventning. Alze kan ikke annet enn å smile og merke hennes glede i dette øyeblikket. "Hvordan går det med forberedelsene, kjære?" spør Alze stille.
"Nesten ferdig, bare noen frukter og drikke som mangler. Dere trenger virkelig noe å spise før ballongen!" svarer Marianne lekent, snur seg og viser et strålende smil som gir trygghet.
På dette tidspunktet kommer barna deres, Kiel og Lily, løpende ut fra rommet, med ansiktene preget av spenning og fargerike leketøysballonger i hendene. "Pappa, mamma, la oss skynde oss til ballongen! Jeg kan ikke vente!" roper Kiel høyt, hopper av glede som en liten fugl.
Lily hever stemmen fra siden. "Det stemmer! Jeg vil danse på skyene!"
Alze ser på barna med et fyll av lykke i hjertet. Han strekker ut hendene og løfter Kiel og Lily opp, og sier vennlig: "Greit, vi er alle klare, la oss dra! Drømmene deres skal bli virkelighet på de hvite skyene."
Etter å ha sagt dette, tar Alze med seg sin kjæreste og barna til stedet der ballongen skal lette. Den fargerike ballongen stråler i solen, med sine varierte farger som minner om en blomstrende blomst. Kurven til ballongen med den store sekken svaiet lett i vinden, som om den ønsket dem velkommen.
"Wow! Dette er så vakkert!" utbrøt Kiel, med øynene som glitret, han drar Lily bestemt mot ballongen.
Lily danser av glede, som en glad liten kanin, tar Kiel i hånden og klatrer opp i kurven, og inviterer ham til å bli med inn i denne magiske verdenen. "La oss dra sammen, bror!"
Marianne følger faren og legger maten og drikkene i kurven. Den søte smilet hennes lyser som solen, og gjør alt enda mer perfekt. Da hun ser Alze ordne alt i ballongkurven, fylles hun med en følelse av trygghet. "Charlie, kan du hjelpe meg med frukten? Kanskje jeg kan nyte et glass juice i luften."
Alze nikker og henter straks frukten fra siden av kurven og ordner det for Marianne. Kort tid etter setter alle seg i ballongen, klare til den fantastiske reisen som venter.
Da ballongen starter opp, begynner den store sekken å blåse seg opp, og vinden blander seg med den myke musikken, noe som gjør øyeblikket enda mer vakkert. Alze slipper sakte tauene, og ballongen letter som en fjær, gradvis fra bakken og opp i høyden. Pappas hånd holder godt fast, barna fylles med forventning, og når ballongen stiger, blir landskapet rundt dem mer og mer storslått.
Skyene er som myk pels, og omfavner ballongen, som om de er i en eventyrverden. I den uendelige himmelen endres skylaget hele tiden; noen ligner på fluffy bomull, mens andre minner om flytende vin, og en harmonisk og fredelig atmosfære omgir dem.
"Se, søster, skyene ser ut som en blomst!" roper Kiel, som peker mot utsikten utenfor, med øynene blunkende av lys.
Lily svarer spennende: "Det er virkelig vakkert! Tenk hvis vi kunne danse med skyene!"
Alze lytter til barnas samtale, og en varm følelse strømmer gjennom ham. Han vender seg mot Marianne og holder hånden hennes fast, og sier lavt: "Dette øyeblikket er fantastisk, å være sammen med dere, jeg vil huske dette øyeblikket for alltid."
Marianne smiler svakt, med et blikk fullt av mykhet: "Det samme gjelder meg. Noen øyeblikk i livet kan få hvert sekund til å bli uvurderlig."
Gradvis stiger ballongen høyere, landskapet nedenfor blir mer uklart, men i deres hjerter er retningen klar. For dette paret er hver reise de opplever sammen med familien en renselse for sjelen og en samling av følelser. I dette flytende havet av skyer, føles selv de største utfordringene som kan løses.
"Vi bør sammen male de vakre skyene!" foreslår Kiel, så spent at han nesten hopper. I dette bekymringsløse øyeblikket er han som en liten kunstner med uendelige tanker.
Lily danser rundt og sier: "Ja, vi kan male skyene i mange farger, og gjøre dem til søte små dyr!"
"Da skal vi ta bilder av denne lykkelige skyen!" Marianne smiler mens hun later som hun maler myke skyer på en virtuell lerret. Barna gir fritt uttrykk for sin kreativitet og tilfører forskjellige farger til skyene.
Ballongen svever fritt i havet av skyer, omgitt av stille og vakker natur. Dufter av blomster, drømmer, himmel, alt smelter sammen og får dem til å glemme alle bekymringer, som om de flyr inn i sin egen drømmeverden.
Etter hvert som tiden går, snur ballongen sakte, sollyset stråler gjennom skyene, og lyset vever sammen drømmende bilder i luften. Barna nyter den varme solen, kroppene og sinnene er helt frie, fylt med glede over å nyte den gode tiden.
"Pappa, dette er det vakreste øyeblikket, jeg vil fly med skyene!" roper Kiel til Alze, fylt med forventning.
"Rett, vi kan alle realisere våre drømmer. Nå er det på tide å ta modige tanker, fremtiden vil blomstre i skyene!" svarer Alze enig, med en bølge av kjærlighet som bruser i ham. Han husker de små øyeblikkene fra da han møtte Marianne, og den intense kjærligheten forsterker seg i disse vakre stundene.
De snakker om fremtiden i skyene, deler drømmene sine, og de tre små gnistene ser ut til å lyse mellom den blå himmelen og de hvite skyene, med et maleri av en lykkelig familie. Tiden ser ut til å stoppe i dette øyeblikket, og landskapet rundt dem strekker seg uendelig, og gjør dette øyeblikket evig.
Som ballongen gradvis synker, slipper luften myk, gylden glans. Alzes humør blir mer intens, og fra barnas latter kjenner han livets skjønnhet igjen, som en vin som bare blir bedre med tiden.
"Vi må finne et vakrest grønt område for å nyte piknikken!" foreslår Marianne mildt, med et blikk fullt av uendelig varme.
"God idé!" svarer barna i kor, og ser frem til den neste overraskelsen.
Ballongen nærmer seg en grønn eng, et ideelt sted, som i et maleri, med blomster som blomstrer i alle farger, ledsaget av den friske duften av blomster, som om de trer inn i en drøm. I denne enga ser omgivelsene mer storslåtte ut, som om tiden har stoppet.
Alze lander forsiktig ballongen, og tenker på familiens sikkerhet, fylt med verdsettelse for familien og det gode livet. Da de trår ut på enga, løper barna straks mot blomsterbedene, mens Marianne åpner kurven og tar ut de forberedte delikatessene, der hver matvare sprer deilige dufter.
" Haha, blomstene vi så fra luften har nå blitt delikate retter foran oss!" ler Kiel, og kan ikke motstå å sikle over de aromatiske matvarene.
Lily stirrer forventningsfullt på kaken hun prøver, med et søtt smil i ansiktet: "Pappa, kan jeg få mer kake?"
Marianne smiler mens hun deler kake med barna, og begynner deretter å fortelle dem om de fantastiske scenene de så mens de fløy, så de kan nyte denne søte tiden sammen som familie.
Dagens reise er som en stille musikk som forsiktig spiller i ørene. Den lille enga, opplyst av solnedgangen, stråler i mange farger, og hele verden blir varmere med Mariannes smil. Familien nyter denne fredelige tiden, latteren fyller luften, og den stille lykken svever høyt, som en drage.
Da solen gradvis synker, sprer kveldsrøden fantastiske farger, og pynter denne enga til et vakkert maleri. Alze legger fra seg alt av bekymringer, omfavner Marianne og barna tettere, og kjenner at lykken strømmer mot ham som en tidevannsbølge.
"Vi må ofte samles slik, og nyte små gleder i livet," sier Alze mildt, med blikket fylt av kjærlighet og styrke.
"Ja, vi må huske å ta vare på slike øyeblikk, slik at vi ikke mister denne varmen hvert år!" Kiel og Lily ser på hverandre og nikker ivrig.
På denne enga sitter den varme familien sammen, et søtt bilde som omslutter hele verden. Deres tanker møtes i dette øyeblikket, og blir til evige minner; og den dype blå himmelen vokter fortsatt over dem, og ønsker at fremtidige dager skal være som dette øyeblikket, fylt med kjærlighet og drømmer, svømmende i hvert øyeblikk av den reisen de tar.
Denne kvelden, i varmen, er skyene rundt dem som myk pels. Alze og Marianne kryper sammen på den myke enga, mens barna ser opp mot stjernene, med drømmer som skyene i hjertet. Denne dagen vil alltid bli husket, som om de har funnet tilbake til den opprinnelige skjønnheten.