En solfylt dag, i en gårdsplass i et gammelt kinesisk palass, blomstret de fargerike blomstene, og en deilig duft fylte luften. Veggene i palasset var dekket av gyldne relieffer som glitret i sollyset. Her bodde en ung jente ved navn Yao Yao, som var like skjønn og delikat som blomstene; hennes øyne skinte med drømmende lys, alltid fylt med endeløs nysgjerrighet mot himmelen.
Yao Yao likte spesielt å leke i den blomstrende gårdsplassen, og hun satte ofte alene på en liten steinbenk, vevde kranser eller malte, omformet sine drømmer og lengsler for fremtiden til fargerike penselstrøk. Denne dagen satt Yao Yao under et blomstrende fersken tre, viftet lett med en gren av ferskenblomster i hånden, men tenkte på den guddommen hun ofte så i drømmene sine—Norfus.
Norfus er en guddom fra gresk mytologi, en som besitter fantastisk magi, i stand til å kalle på stormer og regn, og som kunne bringe jorden til å blomstre. Yao Yao hadde en gang deltatt i et vidunderlig eventyr med ham i drømmene sine; de hadde sammen krysset skyene og utforsket mystiske skoger, og disse vakre minnene var dypt innprentet i hjertet hennes.
Akkurat mens Yao Yao var fordypet i sine egne tanker, lyste plutselig et lyn over himmelen, etterfulgt av en voldsom vindkast som løftet og svingte kjolen hennes som bølgene i havet. Overrasket så Yao Yao seg rundt, og straks kom en myk lysstråle ned fra himmelen, der Norfus’ skikkelse dukket opp foran henne. Norfus var kledd i en praktfull kappe, med gyllent lys som omkranset ham, lik solen ved daggry, strålende og blendende.
“Yao Yao!” Norfus’ stemme var som musikk fra himmelen, fylt med styrke og varme, “tenker du på meg?”
Yao Yao reiste seg, overrasket, med røde kinn og rask puls. “Ja! Jeg tenker på deg. Jeg har alltid ønsket å se deg igjen.”
Norfus smilte, og hans smil var som vårens sol, varmt og lyst. “Jeg er her for å ta deg med på et eventyr, denne gangen skal vi utforske et hemmelig drømmeland.”
Yao Yao fikk store øyne, fylt med forventning. “Er det sant? Hvor skal vi?”
“Følg meg, la oss begi oss ut!” Norfus strakte ut hånden, og Yao Yao grep uten å nøle tak i hånden hans, og følte straks en kraft som løftet henne opp i luften.
I en lett bris fløy Yao Yao og Norfus over takene av palasset, over skoger, og krysset skyene til et vakkert og mystisk rom. Himlen der var en glitrende blå, med skyer som var så myke som sukkerspinn, og bakken dekket av strålende blomsterblader, med utallige farger, som om hundretusener av stjerner var spredt over jorden.
“Dette er drømmelandet!” sa Norfus stolt.
Yao Yao så seg forundret rundt, henført av skjønnheten. “Dette er så vakkert! Jeg har aldri sett et så fantastisk sted før!”
Norfus holdt Yao Yao i hånden og ledet henne videre inn i havet av blomsterblader. Hun hørte hvisker i ørene sine, som vinden hvisket gamle historier, og fylte henne med mystikk. Hun spurte: “Hva forteller disse blomsterbladene?”
Norfus smilte svakt. “De deler sine ønsker; hvert blad bærer menneskers drømmer.”
Yao Yao lyttet nøye, og i et øyeblikk hørte hun sitt eget ønske danse mellom bladene: “Jeg håper å bringe lykke til familien min og forbedre livet deres.”
Akkurat da nikket Norfus ved hennes side, som om han fanget opp Yao Yao's tanker. “Da, la oss dra for å oppfylle dette ønsket.”
I det Norfus’ ord falt, begynte skyene på himmelen å endre form, omformet til ulike dyr; hvaler svømte elegant i luften og sommerfugler fløy i en vakker dans. Yao Yao følte seg som om hun befant seg i en drømmeaktig billedvev, fylt med glede.
Kort tid etter tok Norfus Yao Yao med til en strålende krystall-dal, hvor krystallene glitret med blendende lys i skyggen, fulle av vakre farger. “Her kan vi finne kraften til å oppfylle ønsker.”
Yao Yao så forundret seg rundt; landskapet var så vakkert at ord ikke kunne beskrive det, krystallklarheten reflekterte hennes drømmeaktige uttrykk. Norfus grep hennes hånd og pekte på en strålende krystall: “Den krystallen er kilden til å oppfylle ditt ønske.”
Yao Yao sto stille og så på krystallen, fylt med forventning og nervøsitet. “Men hva skal jeg gjøre?”
“Bare fortell hjertem ditt ønske; krystallen vil transformere dine følelser til kraft.” Norfus trakk på smilebåndet og så alvorlig på henne.
Yao Yao tok et dypt pust, grep krystallen som en lysestake og hvisket: “Jeg håper å bringe lykke til familien min, slik at de kan være friske og glade.”
Bare hun hadde sagt ordene, lyste krystallen med en blendende glans, lik solens stråler, og strålte i alle retninger. Yao Yao følte en varm følelse i sin sjel, som om en kraft begynte å danne seg i krystallen.
Når kraften langsomt spredte seg rundt henne, smilte Norfus. “Din ekte følelse vil bli til kraften for å oppfylle ønsket, og denne energien vil komme tilbake til deg, og bringe lykke til din familie.”
Yao Yao følte tårene stige, rørt, og innså at kjærlighetens kraft var så stor. Hun bøyde seg dypt for krystallen og takket Norfus. “Takk, Norfus, for at du brakte meg hit.”
“Dette er bare begynnelsen av vårt eventyr.” Norfus hevet brynene og smilte mystisk. “Nå skal vi utforske dypere drømmeverdener.”
Yao Yao var fylt med spenning mens hun fulgte i Norfus' fotspor, og de gikk inn i et område hvor lys og skygge vevde sammen. Lyset der var som en stjernehimmel, med farger som syntes å danse i drømmeland, og hver steg fylt med uendelig mirakel. Hun følte sjelen sin danse i lyset, som om hun også ble en del av denne verdenen.
I denne lysverdenen utforsket Yao Yao og Norfus mange fantastiske syn: i en drømmeaktig blomstereng sang blomstene i ørene hennes, som om de så inn i Yao Yao's tanker; under et gigantisk tre skjulte mange små alver, fylt med latter, og ga hver forbipasserende en sjarm av lykke. Yao Yao ble værende i disse skjønne syn, hennes hjerte fullt av lykke og varme.
Snart kom de til et fossefall hvor vannet falt som glansfull silke, mykt og behagelig, som om det hvisket noe. Yao Yao ble dypt tiltrukket av det pittoreske synet og utbrøt: “Dette stedet er så vakkert!”
Norfus snudde seg og så på Yao Yao som strålte av beundring. “Den vakre verden skapes av sjelens oppfatning; bare de som har kjærlighet i sine hjerter kan se alt dette.”
Yao Yao valgte å bli stående ved fossen, tok et dypt pust av den friske luften, og kunne ikke unngå å smile til himmelen, fylt med takknemlighet. “Takk for at du lot meg se alt det vakre.”
“Jeg vil ta deg til flere steder, la deg oppleve dypere følelser, fordi dette er kjærlighetens reise.” Norfus strakte armene mot solen, som skinte ned på ham, lik en guddommelig glans.
Slik vandret Yao Yao og Norfus gjennom lysets og skyggens verden, og trykket hvert dyrebare øyeblikk dypt i hjertet. Med tiden ble hver utforskning og møtet Yao Yao hadde med den fremme sjelen hennes sterkere, og hennes kjærlighet og forventning til familien ble klarere.
Til slutt kom de tilbake til krystall-dalen i drømmeland. Yao Yao sto foran krystallen og hvisket forsiktig sitt ønske til den. Krystallen var som en trofast lytter som fanget blikket hennes, og omformet hver lengsel og forventning til frø av drømmer.
“Det er slik eventyret er over, Yao Yao, men ditt ønske er allerede i ferd med å spire. Husk at kjærlighet alltid vil lede deg, uansett når.” Norfus smilte, med en stemme fylt med omsorg og støtte.
Yao Yao nikket, og glede i hjertet hennes var umulig å beskrive, da hun plutselig følte en myk kraft som omfavnet henne, som om noe sakte begynte å vise seg for henne. Snart begynte det krystall-liknende lyset å danse i luften, vakkert som en stjernehimmel og fylte Yao Yao med håp.
I dette mystiske lyset følte Yao Yao en varme hun aldri hadde kjent før, som om familien hennes snakket med henne i dypet av hjertet, fortalte henne at de vokste sammen i denne kjærlighetens kraft, og så frem til en strålende fremtid.
“Tid for å dra tilbake til virkeligheten, veien er ennå lang, og kjærlighetens reise har bare begynt.” Norfus’ stemme var som melodisk klokkelyd som vekket Yao Yao fra denne drømmeaktige tilstanden.
Yao Yao var litt overveldet og hvisket: “Jeg vil ta med meg alt fra dette eventyret, tilbake til familien min.”
De to tok hverandre i hånden igjen, og i et øyeblikk ble de dekket av lys, og med et lett vindkast vendte Yao Yao blikket tilbake til den blomsterduftende gårdsplassen. Hjertet hennes var fullt av håp for fremtiden, for hun visste at kjærligheten ville guide hvert skritt hun tok.
Fra den dagen av var Yao Yao ikke lenger bare en jenta som satt i gårdsplassen; sjelen hennes var fylt med strålende kjærlighet, og uansett hvor hun var, ville hun sette pris på hver dag med familien sin, og bruke kjærlighetens kraft til å forandre hvert øyeblikk i livet. Dette eventyret lærte henne den sanne betydning av familie og fylte henne med deilige forventninger til fremtiden.